Hvordan gi innspill

I løpet av våren og høsten 2021 vil Maritim21 gjennomføre en rekke strategiske arbeidsmøter. I etterkant av de strategiske arbeidsmøtene vil det være mulig for alle som ønsker det å gi innspill på tema og de spørsmålene som ble tatt opp i møtet (se tema og spørsmål i teksten under).

For å gi inspill, sender du en epost til Maren Nygård Basso (epost: maren@menon.no) i Menon Economics og hun vil sende deg en link til et skjema der du kan gi ditt innspill. Merk eposten med hvilket/hvilke tema du ønsker å gi innspill på og på vegne av hvem.

I avsnittene under vil du se hvilke tema/undertema det er mulig å gi innspill på og på hvilke spørsmål.

Tema: Kompetanse i maritim næring

Bedriftenes kompetansebehov og utdanningstilbudet

  • Hva slags kompetanse har maritime bedrifter behov for mot 2030, og hvordan blir kompetansebehovene påvirket av tunge trender som grønn omstilling og digitalisering? Vil bedriftene etterspørre mer spesifikk maritim kompetanse, eller vil etterspørselen rettes mer mot generiske fagområder?
  • Hvordan kan utdanningsinstitusjonene møte rederienes og andre maritime aktørers spesifikke kompetansebehov? Mao, hvordan sikre at den maritime utdanningen er relevant og holder høyt faglig nivå?
  • På hvilken måte bør klima- og miljøutfordringer og digitalisering håndteres av utdanningsinstitusjonene? Bør temaene integreres i eksisterende programmer og kurs innenfor maritim utdanning, bør det opprettes egne programmer og kurs, eller bør temaene overlates til programmer og kurs utenfor det maritime?
  • Hvordan vil behovet for etter- og videreutdanning utvikle seg mot 2030, og hvordan bør utdanningsinstitusjonene møte detteForsknings- og innovasjonskompetanse.

Forsknings- og innovasjonskompetanse

  • Er forskningsmiljøene relevante nok og holder de et tilstrekkelig høyt internasjonalt nivå?
  • Har bedriftene tilstrekkelig forskningskompetanse internt til å være gode bestillere av og samarbeidspartnere i forskningsprosjekter, samt til å utnytte forskningsresultater til kommersialiserbare innovasjoner?
  • Er arbeidsdeling og grenseflater mellom forskningsmiljøene og næringslivet hensiktsmessig? Hvor tette er koblingene mellom forskningsinstitusjoner og bedriftene? Hva kan gjøres for å styrke koblingene?
  • I hvor stor grad er det behov for maritim spesifikk forskerutdanning, og utdannes det nok forskere med maritim kompetanse?

Tema: Grønn omstilling

Omstilling til grønn skipsfart

  • Hvordan skal maritim næring bidra til at Norge når sine klimaforpliktelser?
  • Hva slags fremdriftssystemer og energibærere vil vi se i ulike fartøysegmenter mot 2030? Hva er de viktigste kostnads- og verdidriverne for rederienes valg?
  • Hvordan vil rederienes valg av fremdriftssystemer og energibærere påvirkes av internasjonale og nasjonale reguleringer og rammevilkår?
  • Hvilke land går foran mht. strategier, investeringer og reguleringer for grønn skipsfart?
  • Hva er de viktigste flaskehalsene mot grønn omstilling i global og nasjonal skipsfart – teknologi, politikk eller økonomi?

Grønn maritim industri

  • Hvor er de største teknologiske barrierene mot omstilling til grønn skipsfart?
  • Hvilke teknologier og løsninger kan/bør tas i bruk for å optimalisere energiforbruket til den maritim industrien? Legges det for mye vekt på energibærere istedenfor energikildene?
  • Hvor er forskningsfronten og hvor tette er koblingene mellom forskningsinstitusjonene og bedriftene?
  • Hvilke konkrete tiltak kan myndighetene ta for å bidra til å realisere potensialet mot en grønn maritim industri? (eks. investering i infrastruktur, virkemidler mot pilotering/testing og demonstrasjon, finansieringsordninger)
  • Hvor har Norge konkurransefortrinn, det vil si hvilke konkurranseparametere innen maritim industri er vi sterkest på? (eks. samarbeid og verdikjeder, infrastruktur, pris, kvalitet, innovasjon, kompetanse)
  • Hvor er Norges konkurranseulemper innen maritim industri? (Eks. høye kostnader, små volumer, fragmenterte verdikjeder, lav kvalitet, manglende synlighet i markedene, proteksjonisme i markedene).

Tema: Digitalisering

Rederienes digitalisering:

  • Digital transformasjon i norske rederier: Hva gjør rederiene? Hvordan kan digitalisering skape økte verdier?
  • Hvor er barrierene mot å implementere og utnytte de teknologiske mulighetene? Er teknologiene gode nok, billige nok og tilgjengelige nok? Er kulturen i bedriftene modne for digitalisering? Og har ledelsen og personalet riktig kompetanse?
  • Hvilke implikasjoner vil nye digitale løsninger ha for sjøfolks arbeidsoppgaver og kompetansebehov? (eks. endring i antall sjøfolk, segment eller stillingstitler som påvirkes mer enn andre)
  • Hva skal til for å sikre at sjøfolk har kompetansen som trengs for å møte de nye digitale løsningene/endringene?
  • På hvilke områder er det behov for å prioritere FoU-midler knyttet til digitalisering og ny teknologi? (eks. pilotering, demonstrering, skalering, kommersialisering, SMB-segmentet)

Data og datasikkerhet:

  • Hvordan kan man øke verdien av data i maritim næring; eksempelvis tilgang til, standardisering, deling og analyser av data?
  • Hvordan kan sanntidsdata utnyttes i utvikling av nye fartøyer, systemer, utstyr og maritime operasjoner – og hvordan kan verktøyene brukes i informasjonsdeling, opplæring og trening?
  • Cyber security; Hvordan kan vi få kunnskap om farer, og hva slags kontroll- og overvåkningssystemer er nødvendige for å redusere risiko, samt forhindre og avdekke kriminalitet?

Tema: Fra innovasjon til ekspansjon

Norsk-kontrollerte rederier eier den 4. eller 5. mest verdifulle skipsflåten i verden, og norske utstyr- og tjenesteleverandører har verdensledende posisjoner på flere områder. Eksemplene er mange: Dynamisk posisjonering og brosystemer, dataplattformer, klassifisering, skipsmaling, forsikring og skipsfinansiering, samt maritim FoU. Norsk maritim industri utvikler verdensledende teknologi, innovative fartøykonsepter og utstyr, og Norge anses som verdensledende på bærekraftige teknologiske løsninger i havnæringene (LMC 2019).

I årene som kommer skal en stor del av verdensflåten fornyes, enten gjennom nybygg eller ombygging av eksisterende fartøy. Det grønne og det digitale skiftet representerer med andre ord en enorm markedsmulighet for den norske maritime næringen. For at Norge skal kunne ta en ledende posisjon i denne transformasjonen av maritim næring må to sentrale utfordringer adresseres:

  1. Selv om næringen utvikler innovative teknologiske produkter og løsninger, er det en liten andel som kommersialiseres. Ofte stopper prosessen i test- og piloteringsfasen. Få produkter når industriell skalering.
  2. Den maritime industriens kostnadsmessige konkurranseevnen er en stor utfordring, spesielt for skipsverftene. En økende andel av fartøy som tidligere ble kontrahert i Norge, bygges nå i land som Tyrkia, Singapore, Spania og Kina – også når rederikunden er norsk.

Spørsmålet er hvordan disse utfordringene skal adresseres, og hvordan de bør løses. Vi ønsker innspill på følgende spørsmål:

  • Hva er de viktigste kildene til konkurransefortrinn i den norske maritim næringen? Klarer vi å kapitalisere nok på disse fortrinnene i dag?
  • Hvilke barrierer opplever bedriftene i prosessen fra forskning og teknologiutvikling, via testing/pilotering til kommersialisering, og videre til industriell skalering og eksport?
  • Hva skal til for å løfte kommersialiserings- og skaleringsevnen og produktiviteten i maritim industri? Er vi gode nok på automatisering og robotisert? Har verdikjedene blitt svekket, og hva skal i så fall til for å styrke dem? Har vi et velfungerende økosystem rundt den maritime industrien?
  • Hvor trykker skoen mest, og hvilke virkemidler er nødvendige for å løse utfordringene? Er virkemidlene tilstrekkelig koordinerte? Er de kraftfulle nok?